En avlshannes betraktninger

-Jeg heter Wilbert, eller, det står i passet, men Pappa og familien min har kalt meg Charlie, etter en kjent rundbrenner på tv. Jeg er altså en avlshann som jammen får oppleve mye. Jeg kommer opprinnelig fra Moskva, men var så heldig å få komme til Norge og flotte Askøy. Nå ble det riktignok et ufrivillig opphold en natt i Oslo pga noe papirkrøll, men det gikk fint.

Hjemme hos Grensedalen var det litt kjedelig å være kjempelenge på et rom alene, men jeg fikk mye kos og god mat. Jeg maser jo litt, men det kan jeg ikke noe for. Etter en stund hos Grensedalen kom jeg endelig hjem til Pappa, bare ett par steinkast unna. Her får jeg gå mye ute i bånd og passe på eiendommen min. Men jammen skjer ting; Plutselig skulle jeg tilbake til Grensedalen. Her fikk jeg egen luftegård og egen busk i hagen. Men enda viktigere: Her ventet endelig damene jeg var blitt lovet!!

Først ble jeg litt paff. Hun ene var så sint at jeg tenkte at damer, nei det er jammen oppskrytt! Var ikke lett å luske seg innpå denne. Så fikk jeg treffe et par som var skikkelig greie, og da fikk jeg troen på damene igjen. Etter litt venting ble jeg en dag satt sammen med Sintingen, og jeg tenkte: Å nei!! Men nå var hun litt blidere, men bare når jeg holdt avstand. Idet jeg nærmet meg fikk jeg en lusing. Ok, tenkte jeg, her må vi bare være tålmodig. Vet ikke helt hva det er, men etter hvert ble det ordnings.

  Villig dame

Som sagt har jeg et spennende liv. I morgen skal jeg noe som kalles kastrasjon. Det gleder jeg meg til å finne ut hva er.